Mange distriktskommunar manglar kapasitet og kompetanse til planlegginga. Kommunedirektøren bør vurdere om det er mogleg å styrke fagmiljøet. Dette kan vere mogleg utan å utvide administrasjonen. - Nabokommunar kan inngå formelle eller uformelle samarbeid om planarbeid. Kommunelova opnar for fleire modellar for formelle samarbeid, og plan og bygningslova kap 9 opnar for at kommunar kan (og nokre gonger bør) samarbeide om interkommunale planar. I tillegg kan kommunar samarbeide uformelt, der planleggarane støttar kvarandre fagleg, til dømes ved å samarbeide om å utarbeide kunnskapsgrunnlag å planlegge planprosessen.
Å samarbeide på nye måtar internt i kommuneorganisasjonen kan bidra til å styrke kapasitet og kompetanse til planlegging. I små kommuneorganisasjonar har kommunedrektøren ofte god kjennskap til medarbeidarane sin kompetanse kringom i organisasjonen, og kan basert på dette velje å sette saman arbeidsgruppa basert på kompetanse heller enn plassering i organisasjonen.
Prosesskompetanse er viktig i planarbeidet, og kommunedirektøren bør vurdere om det er behov og moglegheit for å styrke denne. Det kan vere ei god investering og for fleire føremål enn samfunnsdelprosessen.
Kommunen bør tidleg i prosessen ta kontakt med Statsforvaltar og fylkeskommunen for å avklare kva dei kan bidra med for å styrke arbeidet i kommunen. I tillegg er det ein god ide å tidleg melde inn planarbeidet til regionalt planforum.
For nokre kommunar kan det vere aktuelt å leige inn konsulenthjelp til delar av planprosessen. Les meir om konsulenthjelp i planarbeidet.