Lag kunnskaps­grunnlaget

I planstrategien har kommunestyret vurdert heilskapen i plansystemet i kommunen, og kva tema som skal inngå i samfunnsdelen framover. Det er og gjort vurderingar om kva tema som er viktige når kommunen skal revidere samfunnsdelen. Vurderingane som er gjort i planstrategiarbeidet er viktige utgangspunkt for å sette saman eit relevant kunnskapsgrunnlag.

I dei fleste høve har kommunen allereie oppdatert kunnskapsgrunnlaget som del av prosessen med planstrategien, og då er det ikkje naudsynt å gjere denne jobben på nytt. Det vil vere nok å supplere kunnskapen på dei områda der kommunen meiner det er behov for meir kunnskap. Om revisjonen av samfunnsdelen berre omfattar utvalde tema kan ein avgrense kunnskapsgrunnlaget tilsvarande.  

Kunnskapsgrunnlaget er sentralt i arbeidet med samfunnsdelen. Samtidig er eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag og ein viktig del av kommunen sitt kontinuerlege arbeid og i oppfølging av handlingsdelen.  Kommunen bør difor ha eit samanhengande kunnskapsgrunnlag som blir oppdatert kontinuerleg.  

Hitra kommune oppdaterer sitt kunnskapsgrunnlag kontinuerleg, gjennom plattforma Hitra i tall, som viser dei viktigaste overordna utviklingstrekka i kommunen.  

‍

Kommunen står relativt fritt til å vurdere kva som skal vere med i kunnskapsgrunnlaget. Det er likevel nokre krav til kommuneplanen. Nokre av vurderingane som følgjer av dei må vere med i kunnskapsgrunnlaget.

• § 3-1 i plan- og bygningsloven lister opp oppgåver og omsyn kommunen skal vurdere i kommuneplanen.
• §2-1 i plan- og bygningsloven set krav om oppdatert offentleg kartgrunnlag (DOK)
• § 6 i folkehelseloven set krav om mål og strategiar for folkehelsearbeidet
• Forventningsdokumentet Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging  legg sentrale føringar for kva omsyn kommunane skal ta i den kommunale planlegginga

Statistikk knytt til demografi, flytting, næringsutvikling, bustadsosialt arbeid, klima og miljø kan vere viktige utgangspunkt for kunnskapsgrunnlaget. Statistisk sentralbyrå og fleire fylkeskommunar og statsforvaltarar har tilrettelagt kunnskap på kommunenivå som kan hentast som grunnlag.  

Det offentlege kartgrunnlaget (DOK) er kvalitetssikra og stadfesta informasjon som grunnkart, matrikkeldata og kommunaltekniske geodata. I tillegg inneheld det ei lang rekke ulike tematiske geodata, t.d. geodata knytt til miljø, geologi, naturfare, infrastruktur, verneinteresser, samfunnssikkerheit, kulturmiljø og utvalde næringsføremål. Slik kartinformasjon er viktig i arealplanlegginga, men kan og vere viktig som del av kunnskapsgrunnlaget til samfunnsdelen.

Sjå fleire kjeldar til kunnskap på kommunenivå her.

Kva kunnskap ein vel å ha med i kunnskapsgrunnlaget er ikkje verdinøytralt. Kunnskapsgrunnlaget påverkar val av satsingsområde og mål i planen. Kommunestyret bør difor vurdere kva tema som skal løftast fram. Vurderingane som kommunestyret har gjort i planstrategien legg føringar for kunnskapen kommunen treng i arbeidet med samfunnsdelen.

Kunnskapsgrunnlaget kan godt vere det same for både planstrategien og samfunnsdelen, og ein politisk diskusjon om kunnskapsgrunnlaget og samfunnsdelen kan sjåast i samanheng og vere del av arebeidet med planstrategiprosessen.  Det arbeidet som er gjort i planstrategien med politikaropplæring og politiske diskusjonar om  utviklingstrekk og utfordringar knytt til samfunnsutvikling og miljø, er eit godt grunnlag for vidare politisk arbeid i samfunnsdelprosessen.  

Tverrpolitisk verkstad om kunnskapsgrunnlaget

Dei folkevalde har i varierande grad god kunnskap om utviklingstrekk i kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Når kommunestyret skal vedta samfunnsdelen bør vedtaket vere kunnskapsbasert, slik at det svarar på konkrete behov i kommunesamfunnet. Difor bør kommunestyret få moglegheit til å sette seg inn i og diskutere innhaldet i kunnskapsgrunnlaget.  

Tverrpolitisk verkstad om kunnskapsgrunnlaget kan vere ein eigna metode når kommunestyret skal bli kjend med kunnskapsgrunnlaget. Arbeidsverkstaden kan til dømes ta utgangspunkt i eit administrativt utarbeidd utkast til kunnskapsgrunnlag, som kommunestyret kan diskutere. I KS-prosjektet Ny agenda for kommuneplanens samfunnsdel har fleire kommunar  hatt god erfaring med tverrpolitiske verkstader, der kommunestyremedlemmene er sett saman i grupper på tvers av parti. Dette kan vere ein god arena for å utvikle felles forståing på tvers av politiske skilleliner.

I slike verkstader jobbar kommunestyret med førebudde problemstillingar, både i grupper og i plenum. Administrasjonen sit ikkje rundt bordet, men bidreg til planfagleg innleiing og å ta innspela vidare. For kommunestyret kan det til dømes vere relevant å gje innspel på om kunnskapsgrunnlaget er dekkande for dei tema som kommunestyret er opptekne av. Og det er særlig relevant at kommunestyret diskuterar kva og korleis dei vil følgje opp kunnskapen i kunnskapsgrunnlaget. Kva er dei sentrale utfordringane som kommunestyret ønskjer å prioritere i planperioden? 

Nokre viktige føresetnadar bør vere til stades for god gjennomføring av politiske verkstadar:  

• Diskusjonane i verkstadene bør skje i tverrpolitiske grupper.  
• Det bør vere brei politisk deltaking.  
• Administrasjonen må førebu verkstaden godt.
• Underlagsmateriale må vere utarbeidd slik at det inviterer til politisk diskusjon, og ikkje vere «ferdigtogge» frå administrasjonen.  
• Verkstaden bør gjennomførast separat frå ordinære politiske møte.  
• Planprosessen bør ha fleire verkstadar som bygger på kvarandre.  
• Godt samarbeid mellom administrasjon og dei folkevalde.
• Verkstadane bør ikkje video-overførast på internett .

Innbyggarar og næringsliv kan ha viktig kunnskap å bidra med i når administrasjonen skal utforme utkast til kunnskapsgrunnlaget. Kunnskap om opplevde utfordringar og moglegheiter for innbyggarane, næringsliv og frivilligheit er viktige for å gje eit reelt bilde på utviklinga og utfordringar i kommunen. Subjektiv kunnskap om korleis innbyggarar i ulike aldersgrupper har det i kommunen, kan utfylle objektiv kunnskap om demografi og flyttemønster.

Ei utfordring som kan oppstå ved større nasjonale spørjeundersøkingar er at talet respondentar i små distriktskommunar er så lågt at det er vanskeleg å framstille god statistikk på kommunenivå for dei minste kommunane. Lokale spørjeundersøkingar kan difor vere eit viktig supplement i kommunar med lågt folketal.  

På same vis kan subjektiv kunnskap frå lokalt næringsliv om utviklingsplanar, utfordringar og synet på den kommunale næringsutviklar-rolla vere viktig for å peike på korleis kommunen kan styrke næringslivet i kommunen.

Digital spørjeundersøking er ein effektiv metode for å samle inn meiningar frå mange. Det er ein god metode for å la innbyggarar og næringsliv vere med på å forme kunnskapsgrunnlaget til kommuneplanen.

‍

Samfunnsdelen skal, saman med tilhøyrande handlingsdel, legge føringar for kommunen si eiga verksemd. Innspel frå einingane om status, utviklingstrekk og utfordringar i dei kommunale tenestene er difor ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget.