Handlings- og økonomiplan

Fra samfunnsdel til handlingsdel med økonomiplan‍

En vellykket kommunepolitikk er avhengig av en god sammenheng mellom politikk og økonomi. God økonomistyring gir økt politisk handlingsrom, både på kort og lang sikt. Samtidig trenger økonomistyringen klare politiske føringer for hva som er kommunestyrets satsingsområder og hovedstrategier. Disse føringene legges i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret er ansvarlig for kommunens overordnede planlegging og kommunens økonomi.

I kommuneplanens samfunnsdel tas kommunens situasjon og de langsiktige samfunnstrendene opp til diskusjon. Som for eksempel utviklingstrekk knyttet til befolkning, næringsliv, innbyggernes forventninger til kommunens tjenester, skole, boligpolitikk og miljøutfordringer. Dette er også forhold som har stor betydning for kommunens økonomiske situasjon og økonomiplanlegging.

I et godt kommunalt plansystem gir samfunnsdelen føringer for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel samordnet med kommunens økonomiplan. Mangler koblingen til handlings-/ økonomiplan, mister samfunnsdelen mye av sin funksjon.

Kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen bør slås sammen

Kommuneplanen skal etter § 11-1 ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og den revideres årlig. Å slå sammen kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen bidrar til å forenkle kommunens planverk og å effektivisere planarbeidet.  

Hensikten med å koble samfunnsplanlegging og økonomiplanlegging er å sikre at kommuneplanleggingen skjer innenfor de økonomiske rammene kommunene har tilgjengelig, og at kommunen fordeler sine ressurser best mulig mellom drift og utvikling.  

Økonomiplanen kan etter kommunelovens § 14-2 inngå eller utgjøre handlingsdelen. Det er ingen praktisk forskjell med alternativene «inngå i» eller «utgjøre», og det er likegyldig hvilket dokument som inngår i/utgjør det andre. Det er klokt om dokumentnavnet viser at dokumentet utgjør både handlingsdel og økonomiplan, og at de to hensynene dokumentet skal fylle er likestilte og like viktige. Navnet på et slik felles dokumentet kan for eksempel være Handlings- og økonomiplan og forkortes til HØP. HØP skal da vise hvordan visjoner, satsingsområder mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel følges opp og den skal være utformet slik at den oppfyller alle kommunelovens bestemmelser for økonomiplaner/årsbudsjett, samt plan- og bygningslovens krav til innhold i kommuneplanens handlingsdel. Enten ved at det under tjenesteområdene synliggjøres hvordan samfunnsdelens satsingsområder følges opp med tiltak og aktiviteter, eller ved at handlingsdelen bygges opp etter satsingsområdene i samfunnsdelen.  

Suksesskriterier

Mange kommuner har arbeidet mye med å få til en god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og den årlige rulleringen av handlingsdel med økonomiplan. Det er noen viktige prinsipper som går igjen for de som lykkes:  

• Det økonomiske handlingsrommet er kjent.
• Sammenhengende plansystem og tydelig målstruktur. Samfunnsdelen har tydelige satsings- områder og er aktuell (revidert etter behov).  
• Kommunens administrative ledelse er opptatt av at det skal være en sammenheng.
• Administrative system (årshjul) for å sikre gode prosesser internt i kommunen.

Forslag til handlingsdel med økonomiplan skal gjøres offentlig i minst 14 dager før kommunestyrets behandling.

Effektivisering av arbeid med planstrategi, samfunnsdel og økonomiplanarbeid

For små kommuner som ikke har nådd helt i havn med igangsatt rullering av samfunnsdelen, kan en snarvei være å forskuttere endring i samfunnsdel gjennom omforente formuleringer i handlingsdel med økonomiplan. Slik kan man få et nytt kommunestyres politikk inn i planverket tidlig i kommunestyreperioden, i påvente av en vedtatt /ferdig rullert samfunnsdel.

Plan- og bygningsloven forutsetter samspill mellom handlingsdelen som del av kommuneplanens samfunnsdel, og anbefaler samordning mellom kommuneplanens handlingsdel og kommunens økonomiplan.

Både handlingsdelen og økonomiplanen har krav om årlig rullering. Kravet om at økonomiplanen skal rulleres årlig er begrunnet med at den er et sentralt verktøy for å samordne de politiske målsettingene med de økonomiske rammene. De mer kortsiktige delene av kommuneplanens samfunnsdel har dermed en rullerings/endringsmulighet med mindre krav til medvirkning enn kommuneplanen som helhet. Om de forskutteringene som gjøres også har direkte sammenheng med de politiske programmene som kommunestyret er valgt på kan det også argumenteres for at medvirkningen har skjedd gjennom det nylig gjennomførte valget. Det er viktig at slike forskutteringer er tydelig omtalt i det forslaget som offentliggjøres minst 14 dager før vedtak og at en har innhentet synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen.

Les mer og få veiledning

Statsforvalteren skal gi råd og veiledning i økonomiforvaltningen, blant annet knyttet til regelverk, inntektssystem og statsbudsjettet.  

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark har laget et veiledningsnotat om bedre kobling mellom samfunnsplan og økonomiplan.
• Statsforvalteren i Nordland har lagd en veileder i økonomiplanlegging for folkevalgte

• KS har kommuneøkonomi som eget fagområde, se: https://www.ks.no/fagomrader/okonomi/kno/  
• Modul om kommuneøkonomi i KS Folkevalgtprogram.

• Regjeringen har samlet regelverk og veiledere om økonomiforvaltning i kommuner og fylkeskommuner her: Regelverk og veiledere om økonomiforvaltning i kommuner og fylkeskommuner mv. - regjeringen.no  

Kilder:  

• Veiledningsnotat av Statsforvalteren i Troms og Finnmark: Veien fram mot en bedre kobling mellom samfunnsplan og økonomiplan.
• Plathe, E. og Hernes, M. B. (2018). Forholdet mellom kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. Asplan Viak.
• Departementets veileder i økonomiplanlegging for kommuner og fylkeskommuner: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/komm/okonomiplanveileder_krd_nett.pdf  

‍