Oppfølging etter vedtak

Samfunnsdelen er det overordna strategiske styringsdokumentet. Oppfølginga skjer gjennom detaljerte sektorplanar der det er naudsynt, gjennom handlingsdel og økonomiplan og i den daglege sakshandsaminga. Gjennom arbeidet med planstrategi og samfunnsdel bør kommunen jobbe for gode samanhengar mellom samfunnsdelen og dokumenta som følgjer den opp. Samanhengen i plansystemet bør vere logisk og enkel å forstå for dei folkevalde, administrasjonen og innbyggarane.

Ein føresetnad for å styrke samanhengen er at samfunnsdelen har tydelege satsingsområder, som er eigna for oppfølging i handling- og økonomiplanlegginga.

Samfunnsdelen skal vere grunnlaget for planar og verksemd i dei ulike sektorane i kommunen. Mål og strategiar i samfunnsdelen skal vere grunnlag når sektorane planlegg si verksemd. Dette er viktig for å unngå motstrid mellom planar, og usikkerheit om kva som er gjeldande føring for utvikling av kommunen. Det gjer at samfunnsdelen synleggjer samordninga mellom ulike sektorinteresser og den samla utviklinga i kommunen.  

Samfunnsdelen skal vere ein overordna strategisk plan, og mål og strategiar bør difor vere av overordna karakter. Samfunnsdelen skal i mindre grad legge opp til sektorvis detaljstyring. Detaljerte mål, tiltak, resultat og økonomi for dei einskilde sektorane, bør heller stå i eigne sektorvise planar.  

Eit godt råd er å redusere omfanget av sektorplanlegging, til fordel for ein overordna samfunnsdel. Samstundes bør ikkje samfunnsdelen bli for detaljert og omfangsrik. I staden for eigne sektorplanar er det og mogleg å sjå føre seg at sektorspesifikke mål og tiltak blir konkretiserte i handlingsdelen til kommuneplanen.

Tydeleg samanheng frå samfunnsdelen til økonomiplan er ein føresetnad for at samfunnsdelen skal fungere som politisk styringsverktøy.

Samfunnsdelen skal ha ein handlingsdel, som viser korleis planen blir følgt opp i løpet av minimum dei neste 4 åra. Om kommunen har tematiske kommunedelplanar skal også desse følgast opp med handlingsdel. For å gje god oversikt kan det vere ein fordel å samle handlingsdel(ane) til eit samla dokument.

Kommunane skal også ha ein økonomiplan som skal gjelde for dei neste fire åra. Økonomiplanen skal vise korleis langsiktige utfordringar, mål og strategiar i kommunale og regionale planar skal følgast opp. Kommunane kan velje at økonomiplanen inngår i eller utgjer handlingsdelen til kommuneplanen. Å slå desse dokumenta saman kan styrke samfunnsdelen som styringsverktøy. I tillegg bidreg dette til å styrke økonomiplanen, fordi det vert tydleg korleis dei konkrete økonomiske disponeringane har samanheng med overordna strategiske val for samfunnsutviklinga i kommunen.

Økonomiplanen legg det økonomiske grunnlaget for kommunen si verksemd, og er difor eit dokument som dei fleste folkevalde har meiningar om. Disponeringane i økonomiplanen har også direkte verknad på innbyggarane i kommunen. Samtidig er økonomiplanprosessen er utan medverknad. Dette styrkar betydninga av at økonomiplanen følgjer opp dei satsinagne som er prioriterte i samfunnsdelen.

Strukturen i handlings- og økonomiplanen bør sikre at det kjem tydeleg fram korleis satsingsområda i samfunnsdelen vert følgt opp i form av hovudaktivitetar, samtidig som oppfølginga av samfunnsdelen og er tydeleg i kapittel for kvar sektor. Sektorane i kommunen bør sjølv vurdere korleis satsingane i samfunnsdelen er relevante og korleis dei skal følgast opp.

Både handlingsdelen(ane) og økonomiplan skal reviderast kvart år. Dette er eit godt høve til å vurdere og evaluere måloppnåing og revurdere tiltak og økonomi framover. Mange kommunar følgjer i tillegg opp kommuneplansatsingar og måloppnåing i sektorane gjennom kvartals- eller tertialrapportar i løpet av året. Der kan dei også revurdere prioriteringar og nytte handlingsrommet som økonomien gir.

‍

For å vere eit styringsverktøy i aktiv bruk, bør føringane i samfunnsdelen bli brukt i den daglege sakshandsaminga i kommunen. Målet bør vere at all sakshandsaming i kommunen skal bygge opp under den strategiske samfunnsutviklinga som samfunnsdelen legg opp til. Får å få dette til bør sakshandsaminga eksplisitt knytast opp til samfunnsdelen. I saksutgreiingane til politiske og administrative vedtak bør det kome fram korleis saka verker inn på måla i samfunnsdelen. Då bør det ligge i kommunen sine malar for slik sakshandsaming.