Politisk og administrativt eigarskap til samfunnsplanlegginga
Det er avgjerande at kommuneleiinga tek eigarskap til arbeidet med samfunnsdelen frå start.
Når planarbeidet har solid forankring i både kommunedirektøren si leiargruppe og i kommunestyret aukar sannsynet for å lukkast, både med ein god og effektiv prosess, og med eit godt resultat som set strategisk retning for samfunnsutviklinga i kommunen. Det held ikkje å vedta styring og leiarskap av planprosessen, reell forankring må utviklas gjennom kunnskap, eigarskap og gode prosessar.
Samfunnsdelen som styringsverktøy for nytt kommunestyre
Det er kommunestyret som vedtek samfunnsdelen og som eig oppfølginga av planen. For å bygge opp om dette eigarskapet må Kommunestyret tek aktiv del i planarbeidet frå start.
Gjennom planstrategien har kommunestyret vurdert om det er behov for å gjere endringar på samfunnsdelen. Ein god planstrategiprosess i kommunestyret kan styrke samfunnsdelen som styringsverktøy, ved at samfunnsdelen sin politisk relevans blir gjort tydeleg for kommunestyret tidleg etter valet.
Kommuneplanens samfunnsdel skal vere styringsverktøy for kommunestyret, men i mange kommunar fungerer det ikkje slik i praksis. Dette kan til dømes kome til uttrykk ved at overordna planar i liten grad ligg til grunn når kommunestyret gjer vedtak og økonomiske disponeringar i kommunen. Det kan også kome til uttrykk i form av manglande politisk engasjement for samfunnsplanlegginga.
Mangelen på politisk styring av samfunnsplanlegginga kan ha fleire årsaker.
Det varierer i kva grad dei folkevalde i ein kommune har kunnskap om kommunal planlegging og om samfunnsutviklinga i kommunen. Kunnskapen i det politiske miljøet er ein føresetnad for å styrke det politiske eigarskapet og engasjementet for planlegginga. Å styrke kunnskapen i det politiske miljøet bør være et kontinuerleg arbeid i kommunestyreperioden, som bør påverke korleis administrasjonen legg til rette undervegs i planprosessar. I staden for å legge til grunn at dei folkevalde har full oversikt over arbeidet, bør prosessen være tilpassa dei representantane som har minst erfaring og kunnskap om planoppgåvene.
Mangel på tillit, anten internt i kommunestyret eller mellom kommunestyret og administrasjonen, kan vere eit anna sentralt hinder for at samfunnsdelen vert eit godt styringsverktøy. Utan tillit i kommunestyret er det uråd å samle politiske motstandarar om å skape ein felles strategisk veg inn i framtida. Kommunen vil heller ikkje lukkast dersom administrasjonen og kommunestyret manglar tillit til at den andre utfører sin oppgåve godt og med samvit. Kommunar som manglar tillit internt, bør både kommunestyret og administrasjonen jobbe kontinuerleg med å styrke denne. Samfunnsdelprosessen kan vere eit godt høve til å gjere akkurat dette.
Sterk leiing av samfunnsplanlegginga
Kommunedirektøren og ordføraren sitt engasjement og prioritering av samfunnsplanlegginga er viktig for å styrke eigarskapet til planprosess og gjennomføring av planen i kommunestyret og i kommuneorganisasjonen.
Ordføraren må ta ansvar for å sette samfunnsplanlegginga nok på dagsorden i kommunestyret, og at kommunestyret prioriterer nok tid og kapasitet til å jobbe politisk med samfunnsplanlegginga. At kommunestyret har jobba godt med planstrategien er eit godt utgangspunkt for arbeidet med ny samfunnsdel.
Kommunedirektøren og administrativ leiargruppe i kommunen må ta ansvar for å prioritere nok kapasitet og riktig kompetanse frå administrasjonen si side for å jobbe med samfunnsplanlegginga. Kommunedirektøren og leiargruppa må også ta ansvar for å koordinere korleis dei ulike einingane i kommunen bidreg til planlegging og gjennomføring, av planen.
Ordførar og kommunedirektør med leiargruppe har eit felles ansvar for å bidra til godt samarbeid og tillit på tvers av politikk og administrasjon, noko som vil vere viktig både for å lukkast med ein god planprosess og i oppfølginga av planen.
Både administrativ leiargruppe og politisk leiing i er viktige for å trekke til seg og halde kontakten med samarbeidspartar utanfor kommuneorganisasjonen. Spesielt ordførar står i ei særstilling når det gjeld å kunne mobilisere innbyggarar og næringsliv til å følge opp planen.
Arbeidsformer som styrkar politisk eigarskap
Erfaring frå fleire distriktskommunar viser at kva arbeidsform kommunestyret har kan ha innverknad på kommunestyret sin kunnskap og engasjement for samfunnsplanlegginga, og også styrke samfunnsdelen som styringsverktøy. Her følger nokre eksempel på arbeidsformer som
Politisk arbeidsverkstad
Ein arbeidsverkstad er ein god metode når ein ønskjer at fleire deltakarar, for eksempel eit heilt kommunestyre, skal ta aktiv del i vegval og prioriteringar til samfunnsdelen. Som møteform skiljer arbeidsverkstaden seg frå det ordinære kommunestyremøtet ved at arbeidsverkstaden er meir uformell, og forutsett at alle deltakarane deltek aktivt og samhandlar gjennom heile økta. I arbeidsverkstaden kjem alle deltakarane til orde, og det er difor ein god arbeidsform for å få fram mangfald av meiningar og idear utan at nokre sterke stemmer blir for dominerande. Ein arbeidsverkstad kan variere i innhald, men typisk er at deltakarane er organisert i grupper, som får i oppgåve å diskutere relevante problemstillingar, og gjere nokre felles prioriteringar. Gruppene oppsummerer diskusjonen i plenum, slik at dei andre gruppeene kan bli kjend med kvarandres oppsummeringar. Arbeidsverkstaden bør vere godt førebudd, slik at gruppearbeida gjer nyttige svar.
I arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen er det ei god ide å involvere kommunestyret i arbeidsverkstad på tidspunkt i prosessen der det er sentralt at kommunestyret tek aktiv stilling til retningsval og prioriteringar i planen.
Fjord kommune gjennomførte i 2020 tverrpolitisk arbeidsverkstad ved oppstart av planprosessen for ny samfunnsdel.På arbeidsverkstaden fekk kommunestyret presentert kunnskapsgrunnlag for planarbeidet, og brukte dette som grunnlag for å diskutere aktuelle prioriteringar og satsingsområde i planen. Både ordførar og kommunedirektør meiner at verkstaden var godt eigna til å skape politisk engasjement for planarbeidet, og meiner dei med fordel kunne gjennomført liknande verkstad fleire gonger undervegs i arbeidet.
Kommunalt planforum
Kommunen kan jobbe kontinuerleg med å styrke kunnskapen om planlegging i kommunestyret. Holtålen kommune har velt å institusjonalisere kommunalt planforum som ein uformell lærinsgsarena for kommunestyret. Planforumet har bidrege til at dei folkevalde har fått større kunnskap og engasjement for dei kommunale planoppgåvene. I tillegg til å styrke dialog og kunnskapsdeling mellom politikk og administrasjon.
Planforum blir arrangert i forkant av kommunestyremøtet, men har ei meir uformell råme utan krav til saksdokument og referat. Ved kvart planforum får kommunestyret lagt fram innhald som er relevant anten som kunnskapsgrunnlag til planlegginga eller som del av ein konkret planprosess. Målet er at planfourm skal gje kommunestyret større innsikt i kommunen sine planoppgåver, og i tillegg ha oppdatert kunnskap som grunnlag for å ta gode politiske avgjerder i planprosessane. Planforum er reint saksførebuande og det blir ikkje fatta vedtak.
Politisk arbeidsgruppe
Det finnes fleire eksempel på kommunar som oppretter eigne politiske arbeidsgrupper for planarbeidet. Planutvalet i kommunen kan få ei slik aktiv rolle, men det er og mogleg å opprette ei eiga politisk arbeidsgruppe.
Gausdal kommune oppretta ein tverrpolitisk redaksjonskomite for arbeidet med samfunnsdelen i 2020. Redaksjonskomiteen bestod av ein medlem frå kvart parti i tillegg til ordførar. Mandatet til gruppa var følgande:
- Politisk redaksjonskomite skal arbeide med innholdet i kommuneplanens samfunnsdel, inkludert ambisjonsnivået/inndelingen/språket. Rammen er det vedtatte planprogrammet. Komiteen vil blant annet få materiale / tekstutkast fra de administrative fagmiljøene som et utgangspunkt for sitt arbeid.
- Politisk redaksjonskomite legger til rette for, og bidrar til et godt politisk eierskap for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, - inn mot partiene sine, inn mot kommunestyret, og på aktuelle innbyggermedvirkningsarenaer.
- Politisk redaksjonskomite har et politisk blikk på den røde tråden mellom kommunens samfunnsdel og handlings- og økonomiplanen.
- Politisk redaksjonskomite planlegger dialogseminaret sammen med ordfører, der kommuneplanens samfunnsdel er et hovedtema
Verktøy og metoder
Kilder
Plathe, Erik, May Britt Hernes, Kristin Karlbom Dahle (2022) Ny agenda for kommuneplanens samfunnsdel, KS-FoU prosjekt om kommuneplanens samfunnsdel som lokalpolitiskstyringsverktøy, Sluttrapport.