Hvor kan jeg få hjelp?
Fylkeskommunens ansvar
Fylkeskommunens som planstyresmakt
Mange planspørsmål berører forhold ut over den enkelte kommune, og det er fylkeskommunen som er regional planmyndighet etter plan og bygningsloven. Fylkeskommunen har ansvar for å vedta regional planstrategi og regionale planer. Regional planstrategi er det eneste plandokumentet som er obligatorisk for fylkeskommunene. Planstrategien skal i likhet med kommunal planstrategi vedtas i hver fylkeskommunale valgperiode, innen ett år er gått etter konstituering av nytt fylkesting. Arbeidet skal ta utgangspunkt i nasjonale mål og rammer og bidra til realisering av FNs bærekraftmål. Planstrategien skal beskrive de viktigste utviklingstrekkene i regionen og basert på dette vurdere utviklingsmulighetene. Planstrategien skal også inneholde langsiktige mål for utvikling i regionen og bestemme hvilke spørsmål som skal jobbes videre med gjennom regionale planer.
I tillegg kan fylkeskommunene vedta regionale planer etter behov. Disse planene kan gjelde for arealbruk i hele eller deler av fylket eller for bestemte tema for hele eller deler av fylket. De regionale planene skal særlig ta opp tema som behøver avklaring på tvers av kommunegrenser, og der det er viktig at kommuner og ulike sektorer i fylket samarbeider for å nå målene. De regionale planene skal ha et langsiktig perspektiv, minst 12 år. Og alle regionale planer skal ha et handlingsprogram som viser hvordan de skal følges opp. Handlingsprogrammet skal vurderes hvert år.
De regionale planene skal legges til grunn for planlegging og virksomhet i kommunene i fylket.
I tillegg til å være regional planmyndighet har fylkeskommunen myndighetsansvar innen en rekke andre fagområder som også rører ved kommunal planlegging. Fylkeskommunene har ansvar for store deler av veinettet, jakt og friluftsliv, videregående skole, tannhelse, folkehelse, kultur, kulturvern og næringsutvikling. Det det er relevant skal fylkeskommunen sørge for at disse sektorinteressene blir ivaretatt i kommunal planlegging.
Gjennom høringssvar til kommunale planprosesser og regionalt planforum fremmer fylkeskommunene sine forventninger til hvordan kommunene skal hensynta føringene fra regionale planer i den kommunale planleggingen. Regionale planer kan gi grunnlag for innsigelse.
Tema som er aktuelle for fylkeskommunen som planfaglig myndighet kan være:
- Hvordan blir føringene i regional planlegging fulgt opp i den kommunale planleggingen?
- Har kommunen fulgt opp føringene i regional planstrategi på en god nok måte?
Fylkeskommunens veiledningsansvar
I tillegg har fylkeskommunen et spesielt ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver (pbl. §3-2). Fylkeskommunene kan hjelpe kommuner med konkrete spørsmål og utfordringer knytta til plansystem, prosess og medvirkning.
Veiledningsansvaret løses på ulike vis i fylkene, for eksempel gjennom læringsnettverk for kommunene, fagkonferanser for kommunene i fylket, direkte kontakt med kommunene, gjennom høringssvar til kommunale planprosesser, og gjennom regionalt planforum.
Regionalt planforum
Regionalt planforum skal sikre bedre samordning og samarbeid mellom de mange myndighetene som har interesser i planleggingen. Fylkeskommunen har ansvar for å drifte regionalt planforum. Både kommunale, regionale og statlige planprosesser kan fremmes som sak i regionalt planforum. Avhengig av hvilken sak det er snakk om, og hvilke interesser plansaken berører, kan ulike regionale og statlige aktører og myndigheter delta. Aktuelle deltakere kan for eksempel være statlige organer, Sametinget, regionale organer, kommuner eller organisasjoner. Hensikten med møtene er å finne fram til gode løsninger, der eventuelle interessemotsetninger blir avklart. Planforum kan holdes til ulike tider i planprosessen, og samme sak kan også fremmes for planforum flere ganger dersom det er behov for det. I komplekse saker med mange interesser er det en fordel å holde planforum tidlig, slik at man kan unngå innsigelser seinere i prosessen.
Fylkeskommunen som høringspart
Fylkeskommunen er høringspart i alle kommunale planprosesser. Når plan- og bygningsloven sier at planarbeidet skal sendes på høring og offentlig ettersyn, skal fylkeskommunen alltid være blant mottakerne. Gjennom høringen utøver fylkeskommunene som regel en kombinasjon av veiledning og myndighetsutøvelse.
Tema som er aktuelle for fylkeskommunens veiledning kan for eksempel være:
- Planfaglige råd knyttet til planprosess, for eksempel knyttet til medvirkning.
- Plansystemet og planfaglige grep, for eksempel relatert til utforming av planverktøyene og sammenhengen mellom disse.
- Overordnede utviklingstrekk i regionen, knyttet til demografi, næringsutvikling, bærekraft, klima og miljø, folkehelse
Kilde
Statsforvalterens ansvar
Statsforvalteren er sektormyndighet og samordner
Statsforvalteren er sektormyndighet innen en rekke fagområder, og skal medvirke til iverksetting og samordning av nasjonal politikk. I plansaker skal statsforvalteren sikre at nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunale og regional planlegging.
Statsforvalteren er statlig sektormyndighet for helse og sosial, kommunal forvaltning, samfunnssikkerhet og beredskap, areal, miljøvern, utdanning og barnehage, barn og familie, vergemål og landbruk. Innenfor disse fagområdene, og der det er relevant, skal Statsforvalteren sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt i den kommunale planleggingen. Som sektormyndighet kan statsforvalteren blant annet bidra til at:
- kommunene iverksetter nasjonal klima- og miljøpolitikk i samfunns- og arealplanleggingen.
- kommunene ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap i samfunns- og arealplanleggingen
- oppdatert jordvernstrategi med nye tiltak og et forsterket jordvernmål blir fulgt opp,
- reindriftsinteressene ivaretas i planprosesser og utbyggingssaker.
- det skjer en forbedret og samordnet innsats på psykisk helse, rus- og voldsfeltet, herunder å integrere forebygging og ivaretakelse av fagfeltet i kommunenes planarbeid.
- kommunene tar boligsosiale hensyn i helhetlig kommunal planlegging, i tråd med Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet.
- universell utforming implementeres i planarbeid og tjenester.
Statsforvalteren har et generelt veiledningsansvar innen sine myndighetsområder, inkludert juridisk veiledning. Som klageinstans skal Statsforvalteren påse at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk.
Statsforvalteren skal også sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk.
Som sektormyndighet og samordner kan Statsforvalteren bidra i planprosessene gjennom:
- veiledning og planfaglige råd knyttet til statsforvalterens ansvarsområder og om riktig forståelse og praktisering av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter
- uttalelser i planprosesser, gjennom regionalt planforum og som høringspart. Statsforvalteren har ansvar for at viktige statlige føringer for planleggingen blir fremmet tidlig i planprosessen.
- innsigelser til arealplaner eller reguleringsplaner der planene legger til rette for en utvikling som er i strid med nasjonale føringer.
- samordning og avskjæring av innsigelser fra statlige myndigheter
- mekling i plansaker
- uttalelser i dispensasjonssaker.