De tidligere kommunene Midsund, Molde og Nesset har sine samfunnsplaner som fortsatt gjelder. Etter kommunesammenslåinga fra 01.01.2020 er det behov for en felles plan for samfunnet i nykommunen Molde.
Parallelt med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal det også utarbeidet en felles planstrategi.
Arbeidet med Planstrategi 2021-2024 og Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2031 starter.
Kommunestyret fastsatte planprogram for revidering av Kommunedelplan for Skei (2022-2035) i k-sak 40/21 den 17.06.2021.
Samlet saksframstilling sak 40_21 17_06_2021.pdf
Planprogram fastsatt 17_06_21.pdf
I arbeidet med kommunedelplan for Skei er det nedsatt en politisk prosessgruppe. Første møte i gruppa er 17. august.
Revisjonen av kommunedelplan for Skei er i gang, og politisk prosessgruppe har som oppdrag å arbeide med prinsipielle spørsmål tidlig i planprosessen.
Prosessgruppas inngang til arbeidet er å se på hvilke politiske føringer fra kommuneplanens samfunnsdel, knyttet til blant annet arealbruk, som har betydning for revisjonen av kommunedelplanen og i den konkrete vurderingen av ulike innspill til planen.
Ordfører Anette Musdalslien ønsket velkommen til temamøte for utvikling for nærings- og sentrumsutvikling på Skei. Møtet skapte godt engasjement, med fremmøtte fra reiselivsnæringen, hytteforeninger, næringsaktører og andre engasjerte innbyggere.
Temaene for kafedialog var:
- Skal områder som er avsatt til erverv/service/næring i gjeldende plan videreføres, og bør det settes av nye areal til kommersiell aktivitet for økt sysselsetting og bredere tjenestetilbud
- Trenger Skeikampen kommersiell overnatting som motell-/hotelltilbud?
- Vil det være en fordel at deler av sentrum holdes fri for biler – «gågate»/«myldreområde»?
- Parkeringsareal/parkeringshus/parkeringskjellere – hva er vegen videre?
- Hva/ hvilke funksjoner gir god bokvalitet og attraktivitet for deltidsinnbyggerne og besøkende?
Se oppsummering av forslagene her
Prioriter nye planer og oppdatering av planer ut ifra egne behov og rammer
Planer er kapasitetskrevende å både lage og følge opp. Et forbedrings- og forenklingsgrep er å nøye vurdere hva som er behovet, og hva som dermed er tilstrekkelig omfang og innhold i planverk for sin kommune (“godt nok”).
Det bør stilles noen kontrollspørsmål rundt hvorfor det er behov for hver enkelt plan. Hva må oppdateres og hva kan fortsatt gjelde, hva skal vi bruke planen til, kjenner sektorene som foreslår en plan og tilbyr noen ressurser kommunens situasjon og behov, hvilke problem eller ansvarsområde skal planen bidra til å forbedre, er dette det som haster mest å bruke ressurser på?
Evalueringen av forrige planstrategi og gjeldende planer, kunnskapsgrunnlaget, partiprogrammene, og nasjonale forventninger til kommunalplanlegging gir grunnlag for vurderingene (se steg 5 og steg 6).
Det er kommunestyret som vedtar planstrategien. Derfor er det viktig at kommunestyret har god kjennskap til planstrategien før vedtak, og at de opplever at den gjenspeiler viljen i kommunestyret.
Eierskapet til planstrategien hos kommunestyre styrkes ved å ha vært med på prosessen. Det er ikke gitt at bevisstheten og kunnskapen om planlegging er sterk av den grunn.
Vedtaksmøtet kan brukes til repetisjon av det kommuneledelsen mener er det viktigste for kommunestyret å vite. Det kan for eksempel være kunnskapsgrunnlag, planer som styringsverktøy, hvordan vedtaket forplikter, eller andre tema.
Derfor må det settes av tilstrekkelig tid til presentasjon og diskusjon. Eksempler på diskusjonstema er hvordan sikre oppfølging, og hvilke behov de folkevalgte har for statusoppdateringer.
Kommunen bør tidleg i arbeidet med samfunnsdelen ta kontakt med fylkeskommunen, Statsforvaltar og andre relevante regionale institusjonar.
På den måten kan kommunen tidleg få innspel til kva regionale og statlege føringar dei bør ta omsyn til i planlegginga, og kommunen kan nytte høvet til å be om planfagleg rettleiing i prosessen.